Jackson Hole

Jackson Hole slutte ikkje å imponera. Igår ittemiddag va me på verdensmesterskapet i “beer- quaffing”, ein lokale drikkekonkurranse arrangert av Jackson Hole Air Force, någen lokale galningar så rippa bakkane på 80-tallet me mottoet – swift, silent, deep. “If you remember the 80`s you weren`t skiing with us!”
De sa det sgo gå “nuclear” natt te idag, men Ullar-snøguden her i høgget, spelte ikkje heilt på lag

Anders måtte dessverre gi itte for matforgiftning, mens Kristian og Stian koste seg på apres-ski og stifta kontakter for morgendagen.

Morningen ittepå va det ud på ski med 4frnt guttane, så me og hadde møtt i Alta. For å sei det sånt, hvis europeiske satsa på å tjena någen penger på oss, så gjekk den planen i dass idag. På ein måda, det tog ikkje langa tia for at ein av oss havna på legevakten igjen…det så sgo te va to kjendiser så droppa ud den stora klippa før oss. Kristian sgo ikkje verr verre, an sgo visa de kor skapet sto. Det endte me at han prøvde å flytta ett 150 år gammalt tre me nøttå. Ein halvtimes hike ut derfra og 8 sting seinare va adle liga glae igjen.

Nå har rådet stemt for ein kvile dag i mårå, ( les: heele dag ), så nå må me ud å se ka Jackson har å by på i kveld.

snusleppå, krykkå og kebabmagen

Fodle i melispudder

Alta slutta ikje å imponere, ein dag til i trekket med godsnø og me klaga ikje. Der sto me i trekk køen og ser ein 4-5 stykker foran oss, alle i Phoenix Norwegian Ski Pool kler, Hallaisen norske eller? – What? – U guys norwegian seie Anders, – No – But, then why are you pretending to be? – What do you mean? – Ehm norwgian ski pool kler likosm? men nei den humoren likte vist ikje de og de meinte at de fekk klenå så sykt billgt at d va derfor, så hvis någen ser ein gjeng me norkse kler i Alta, så e de ikje norske, ei heller hyggelige.

Utpå ittemiddagen titta solen frem og me kjente på vårstemingen, det begynte å bli oppkjørt, bortskejmte så me va, ka ska me nå finna på? Heldigvis va det mye bra topptur tereng i området. Overalt hadde me sitt spreke folk sprada ront, det va nå på tide å innvia fellene og gå funksjonen på bindingene våre. Det angra me overhodet ikje på, i blå himmel og sol, 100% påskesteming og litt tynne loft svetta me oss opp på ein fjelltopp. Litt bitre over at me blei passert og parkert av to karer på 40-50 år, men d ska seies de gikk på lettere ski og va tros alt aklimatiserte for disse “high alpine areas”. Slitet va værdt det, en uforglemmlig dag med sol og fersk pudder, heilt fantastisk. Fodle  av gangsperr tok me oss ein kosedag i trekket dagen ittepå før me vendte snuten mot park city.

Park city ga oss ein kveld med smak av uteliv, samt ein bot på 30 daler for å campa over natten i hovedgaten, ka sko ikje me få bo sentralt? Sjokerte over mangelen på høflig gjestfrihet forlot me området og kom oss avgårde til Snow Basin.

“Helsikke, dassene e jo private små rom, med gullkraner!, og de spele jo opera der nere” Pølså e i ekstase itte han har opplevd de fineste “fasilitetene” t nå på turen. Det e tydelig at Snow Basin appelere t en noe vellstående ski turist, her snakke me gigantiske lafta varmestuer med fyr  peisen og luksus steming, me føle oss nesten litt malplaserte her me sidde å lukte vondt og ikje har et einaste Spyder plagg på oss. Selv om armani faktoren va høy så hadde dette anlegget utrolig mye tekniskt og bratt backcountry kjøring, som på grunn av det noe pist fokuserte klientellet ikke ble oppkjørt så veldig raskt.  En bro i langrenns løypen med x antall meter våt løs snø ga oss någen herligt turn økt timer, det va akuratt så å lande i skum baseng jo.

Etter å ha tatt våre farvell me gullkranene, de behagelige toalettene og gigantpeisen i laftehuset måtte me tilbake på veien neste stopp var legenden Jackson Hole.  Her blei me møtt av trefortau i god western stil, herligt. Me hadde litt problemer med å sette oss elegant på barkrakkene som va hestesaler,  ei heller har me cowboy hatter og boots som mange av de andre her, men på tross av dette følte me oss vel tatt imot av denne spesielle byen. På grunn av dårlig vær bestemte me oss for å ikje stå i trekke men å kjøre opp til Teton Pass og bygge t hopp å leke på. I et uoppmerksomt øyeblikk va han far (Anders) i bilen og lot ungane leke uten tilsyn, og ka tror dokker skjer. “Stian; konge, nå ska eg setta dender cork 720 greiene” “Pølså; Bare å mata på” (Journ. anm, husk å les med sauda dialekt)  “Stian; au faen der skjedde d någe i leggen, nei går fint d, oi au helsikke, tror me må t legevakten”

For å sei d sånn, europeiske tjene ikje penger på Stian, der kom han rekane ut fra Emergency, me “Air Cast”, krykker og ein bunke resepter så hjemma hadde vært fodle av røde trekanter.  Ein middag på all you can spear ribs og et par smertestillende e han nå i møye bedre humør og regne me å ver på ski igjen innen uken e over.