Whistler Mountain

Dagene flyr, det begynte å bli tid for oss å komme oss mot Vancouver, Unge Helliesen skulle hentes Søndag den 1. Februar, og før det hadde me lyst på et par dager i Vancouver for å kjenne på storbylivet.  Guttane va litt småredde, etter å ha blitt vant t småbyer med ein hovedgate sko me nå inn i ein by med ca 4 mill innbyggere. For første gang på turen måtte 1-350000 kartet over vest Canada vike for  et bykart. “Vancouver, Downtown & Surounding Areas”. Storbylivet viste seg fra sin dårlige side temmelig kjappt. Glade og fornøyde kom Stian og Anders gående etter en formiddag på et lokalt mynt vaskeri, “hmm, koffer har skuta flytta seg litt, koffer står den heist opp på ein sånnein tauebil?”  Me sprang, fekk heldigvisfange taubilmannen før han kjørte vekk. For 500 kroner lærte me, de kan faktisk taue bobiler, og selvom alle parkere for nerme kryssene her, så e det ekstra upopulært å gjør det med bobil.

Etter de stressende dagene i storbyen sko me endelig henta Eirik og kome oss t fjells.  Etter litt kluss for å finne ein plass me kunne parkere sånn någenlunde lovlig på blei det kvelden og klar for en god dag på ski neste dag. Whislter hadde fått en 20-30 cm nysnø og me fekk en god dag på ski. Vel hjemme fra ski begynte tiden å nerme seg for ennå mer flott besøk. Unge Soland hadde tatt turen opp fra kvaksalver studiene i statene og ordna seg ein like strøgen skuta så me har og va meget klar for en god uke med ski i Whistler.

Dagene flyr her, det så va mest begivenhetsrikt va en snøsvooter tur me hadde i blå himmel og sol. Knallkjekt, nå e alle frelst på scooter å ska slutta utdannelsene for å heller bli snøscooter safari guider. Etter Scooterturen kom Magnus og Eirik hjem til bil med flate baterier, måtte få tak i en mann så kune komme med startkabler. Der sidde me å vente tålmodig, hjelpebilen komme, og i den sidde den galnasta mannen me har møtt på lenge; Rafael. Rafael, eller Rough Raff så han helst ville bli kalt, va ca 45 år, skyhøge på någe aent enn alkohol, hadde rosa hanekam og grønne lyn farga inn i håret øve øyrene.  På ca 3,5 minutter klarte han å fortelle ca heile livshistorien sin samt dele sitt noe spesielle kvinnesyn me oss. Han va steingalen men fekk ordna bilen, dårlige kontakt, så batteriene fekk ikje lada.

Nå må me avgårde, bilen vår lekke litt septikk og det e jo ikje kjekt på ein parkringsplass, så me må ned på campingplassen å gjør ein driddjobb.